Når drømmen føles umulig – her er hvorfor du må fortsette

En dag i livet på jakt etter drømmen

Det starter så bra!

Du våkner. «Dette blir en nydelig dag”, tenker du. Du står opp, strekker deg, tenker gode tanker; fordi du veit det er viktig. Mindset is everything! Du møter familien din med et smil, og viser at du er klar for en ny dag. Jippi.

Du ser for deg dagen du når målet ditt – hvordan det føles å endelig stå der og vite at alt dette var verdt det.

Plutselig kommer det som lyn fra klar himmel: «Hvordan har du sovet?» spør din bedre halvdel. «Oh no» tenker du. Skal jeg være ærlig å ødelegge min gode flyt, eller skal jeg ta en liten hvit løgn. «Går for sistnevnte”, tenker du, og bygger videre på den oppmuntrende morningen. «Jeg har sovet fantastisk!»

Barna står opp. Det har skapt en god morgen. Dere nyter frokost og samvær, før det er tid for å dra i barnehage og på skole. «JEG VIL IKKE, MAMMA!!!» Og der var dagens første kamp i gang. «Hold deg rolig, ikke mist momentumet nå. Dette handler ikke om deg!», forteller du til deg selv. Du gjør så godt du kan med å beherske deg, og tviholder på den oppbyggende stemningen du har skapt i deg selv. Etter noen mentale drakamper, kommer dere til slutt ut døra, og du anstrenger deg for å beholde «jeg er i flyt»-følelsen du skapte når du sto opp.

Når barna endelig er levert i barnehagen, setter du deg i bilen med en kaffe. Den første slurken smaker som håp, men den andre minner deg på at du fortsatt er alene i denne kampen.

Du setter på en motiverende YouTube-video i bilen, og får mer og mer kontroll på dagen igjen. «Yes, nå er vi på vei!» Du gjør alt for å skape en rå power-stemning som kan flytte fjell!

Så drar du på trening, for helsa er viktig. Inn på trening, svette litt og bygge styrke. Du føler at du er på toppen av verden! «YES, NÅ HAR JEG DET!», tenker du.

Etter en god økt setter du deg i bilen, kjører hjem, og kommer inn døra hjemme.

Du jobber jo på din drøm, og dagene består som oftest deg, alene hjemme.

Du kjenner at følelsen av tvil kommer snikende, selv etter en så god start på dagen - du klarte jo å avverge alle farer. Nå er det klart for en nydelig kaffekopp, alene i et stille hus, etterfulgt av en varm og god dusj. Men stillheten er til å ta å føle på. Det er akkurat som om huset spiser deg levende. Du stopper opp, lurer på hva som skjer, for du har jo gjort alt riktig. Stillheten i veggene er til å ta og føle på.

Igjen minner du deg selv på «jeg er akkurat der jeg skal være, og legger ned jobben!» «Dette nailer jeg!» Men du kjenner at du tviler. Du kjenner at selv hvor mye manifestering og fokus du prøver på så føles det ikke helt ekte. Du sliter med den siste lille «følelsen».

Tvilens dal

Så kommer det, det som tipper glasset. En telefon fra en av dine nærmeste, og du faller for øyeblikket og svarer. Akkurat på dette tidspunktet så er du ikke helt oppe og nikke. Du er inne i «tvilens dal» i det øyeblikket telefonen kommer, så du GLEMMER å svare det du har bestemt deg for når spørsmålet kommer. “Hvordan går det med deg?” Planen din er å svare: «Her går det bra!», men i stedet setter du ord på følelsene du har i øyeblikket.

«Oh no», du angrer umiddelbart. For der var det gjort. Det var den lille tingen vedkommende trengte for igjen sende deg på jakt etter et tryggere alternativ enn din drøm. «Når skal du slutte å utsette familien for dette?» «Når skal du skjønne at dette er en for stor drøm!» «Det er vondt å se på deg, jeg er bekymret for deg!»

Du kjenner sinnet stiger, du kjenner alle pigger går ut. «Denne personen skal ikke få lov til å ødelegge min gode dag!» Du angrer på at du i det hele tatt tok telefonen. Du hører alt som denne personen lirer av seg, legger på røret, og du føler at du er tilbake til startsområdet. «Okey, visjon, drøm og tro - la oss ta en prat».

Styrken i å fortsette

Du tar opp bildene, videoen og følelsene du har skapt i det som kommer. Du trekker på smilebåndet og tenker for deg selv: “De skulle bare visst hvor langt jeg skal komme.” Det gir deg et glimt av styrke, en gnist som minner deg på hvorfor du gjør dette. Du bretter opp armene og fortsetter på din reise – din utrolige, magiske og fantastiske reise. "Jeg visste det kom til å bli tøft, og det er akkurat som det skal være." Dette er min vei, min drøm.

Både på opp og nedturene så vet du at det er dette som er riktig. Ingen skal få knekke deg. Du har en drøm, og den drømmen er stor. Du er villig til å ofre alt. Du kjemper, du nyter, du koser deg, du har det vondt - alt fordi du vet at det er det verdt. Du er ment for mer. Du er ment for denne drømmen som er plantet i ditt hjerte.

Avslutning

Til deg som sitter nikkende når du leser denne historien; jeg ser deg. Jeg ser kampene dine. Jeg ser tårene som er grått. Jeg ser det du står i. Og vit at jeg heier på deg. Jeg heier på hvert eneste steg du tar, og hvert eneste valg du står i. For deg selv. For din fremtid. For din drøm. Fortsett kjære deg. Du fortjener å se hva som kommer ut på den andre siden!

Og hvis du har lest så langt og ikke kjenner deg igjen, la dette være en påminnelse om å støtte de menneskene du har rundt deg som du tenkte på når du leste denne historien. Din støtte betyr mye.